Dette er ikke noe annet enn gledens dag! Nå er det jo riktig nok en god stund siden jeg har veid meg før dette, men likevel! Tør jeg håpe på høstkroppen 2012? Det hadde jo vært noe. Over til noe lit mer alvorlig så tror jeg kanskje det er litt muskler som har forsvunnet i de to kiloene, for det er også en god stund siden jeg har trent. Uansett, dette er en fin boost synes jeg. 

(06.08.2011 - 106,8 kg)
04.01.2012 - 85,2 kg
18.01.2012 - 83,4 kg
22.03.2012 - 85,2 kg
29.03.2012 - 84,7 kg
12.05.2012 - 82,7, kg

Totalt 24,1 kg.

Jeg feirer med et bilde av meg og katten.

Håper alle får en fantastisk fin lørdag, hos meg er det sol i hvert fall.

Jeg har satt meg mange mål som jeg ikke har klart å holde. Jeg har sett for meg hvordan sommeren 2012 kom til å bli, men sakte men sikkert demrer det for meg at det ikke blir som jeg hadde tenkt. Jeg har på en måte sviktet meg selv, men på en annen måte ikke. Når jeg har satt meg mål og krav til hva jeg skulle oppnå har jeg ikke tatt i betraktning at jeg skal kunne fungere i hverdagen i tillegg.

Ting går aldri slik man hadde tenkt, og det er ikke noe gøy å være den eneste som sitter edru i helgene. Viljestyrken kan være på topp når du sitter på en mandag etter en morgentur, sunn frokost og har alle forutsetninger for å lykkes. Så kommer helgene. Så kommer det late dråget frem. Så blir jeg furten og synes synd på meg selv; hvorfor skal jeg ha det vondt? Hvorfor skal jeg måtte lide? Jeg vil også bare kunne spise det jeg vil. Drikke det jeg vil. Ikke trene. Bare ha det fint, akkurat nå. Trist nok så er det ikke sånn, man må jobbe for å oppnå resultater. Jobbe for å kunne ha den gode selvfølelsen. 

Jeg har ikke gitt opp. Det kommer jeg aldri til å gjøre, litt stagnasjon kan vi vel heller kalle det for. Å ta av tjue kilo til var ikke så "lett" som jeg hadde tenkt. Misforstå meg rett; jeg skal klare dette og jeg vet jeg gjør det. Det tar bare forbanna lang tid og det er så mye som må klaffe for at alt skal gå 100% hele tiden. 

De siste månedene har vært ganske ustablie for min egen del. Holder på å flytte fra byen, så da har jeg bodd litt her og litt der. Da blir det litt vanskelig å opprettholde mitt fantastiske kosthold og treningsvaner. Jada, unnskyldninger, unnskyldninger. Feite folk har nok av de, så det er mer der det kommer fra. 

Det er fint å blogge igjen, jeg har savnet det veldig kjenner jeg. 

Her har vi et lite før- og etterbilde. SNAKKES ALDRI FEDME NIVÅ TO. Skal ta noen bedre med klær på når jeg får speilrefleksen på gang.

Ha en superfin dag alle dere fine! 

Hei. 

På en måte er det litt pinlig stillhet mellom meg og bloggen nå. Nesten som en bekjent du ikke har settt på lenge som du liksom plutselig skal være bestevenn med igjen. Tror jeg er litt flau. Ikke at jeg har så mye å være flau over, for jeg har ikke lagt på meg eller føler meg mislykket. Det var vel bare det at jeg forventer av meg selv at jeg skal oppdatere hele tiden. 

Jeg skal lage noe spennende til middag i dag, så da kommer det et middagsinnlegg senere.  

Meg i storebror sin genser. Han er quarterback eller noe sånt.

Det kommer også nytt design og ny header, så dette blir bra. På tide med litt forandringer og en ny start. Jeg gleder meg.

Ha en superfin dag alle dere fine, nå er det snart sommer.

God morgen alle dere søte. Hverdagen har aldri innhentet meg på samme måte som i går da jeg begynte på jobb. Det er egentlig ganske deilig å stå opp tidlig, for å ikke å snakke om å det å legge seg til skapelig tid. Igår hadde jeg egentlig planer om å faste, for å få vekk litt påskegrums som jeg kaller det, men det litt mat hjemme hos mor likevel. Fasting funker visst best på dager jeg ikke skal være så produktiv. 

Frokosten min idag bestod av rugsprø med pålegg og litt sjokomelk. Det er fint å være hjemme hos mamma, skal jeg hilse og si.

Lastet forresten ned en trenings-app (på anbefaling fra en fellow fatcamper) som heter Endomondo. Det er en app som tracker all trening du gjør og lar deg dele det på for eksempel Facebook. Man kan også legge til venner, der man kan konkurere om tider på visse ruter for eksempel. Gleder meg til å ta den i bruk! Sjekk den ut på Endomondo.com. Man kan også kjøpe pulsbelte som snakker med appen sånn at man får mer eksakt informasjon om hva du har bedrevet med. 

Her er skjermbilde av en treningsøkt som min venn Dag Ove har gjennomført. På den grafen ser du farten og stigningsgrad, oppe til høyre ligger det mer statisikk og sånt. Ganske kult og meget motiverende!

Nå skal jeg ugle meg litt mer her på jobb. Ha en superfin dag alle dere fine. 

For å være helt ærlig så kan jeg ikke huske sist jeg sjekket bloggen. Heller ikke sist gang jeg hadde lyst til å skrive noe. Det plager meg veldig, for jeg vil virkelig skrive hver dag og dele alle de surrete tankene mine. Egentlig så trenger jeg det, for å kunne føle en viss normalhetsfølelse. Må få utløp for all galskapen noen ganger. 

Påsken min har vært ganske så fortreffelig, og jeg ville ikke byttet den vekk mot noe. Kanskje en liten haug med et par millioner, men ellers ingenting. Jeg har bare virkelig slappet av og hatt det kjempefint. Ingenting er som alkohol og venner kombinert med fri i opptil flere dager. Og så fikk jeg Lise på besøk, hun hadde sin første utgang på Os noensinne. 

Selv om det nå går ganske lang tid mellom hvert innlegg, så har jeg vært halvveis flink med alt og jeg har ikke lagt på meg noe. Jeg har faktisk gått ned i vekt, noe som er litt sykt med tanke på at jeg omtrent har hatt promille på femti hver dag i en uke nå. I det siste så har jeg egentlig fryktet litt å logge meg inn for å skrive noe. Hvorfor det er sånn aner jeg ikke, men det har på en måte blitt en ting jeg "må" gjøre. Og jeg vil jo ikke skuffe noen eller at noen skal trykke seg inn forgjeves, så står det bare det samme som det har gjort for en uke siden. Jeg liker ikke at jeg tenker at bloggen er en plikt jeg har, jeg må slutte å tenke så mye tull tror jeg. 

Noen bilder fra den fine påsken min. Jeg er forresten tydelig beruset på alle bildene.

Meg og pus

Meg i badekaret til Lise som ikke funker, men som passer ypperlig til vinkonsumering

Jeg er bare litt bleik og Lise er urettferdig tan

Dette var helt sykt morsomt, for jeg hadde nettopp laget pizza og skulle skynde meg inn igjen. Så bare falt jeg i trappen og faceplantet med hele meg og den nysteikte pizzaen. Tror ikke det er noe som rører ved hjertet mitt på samme måten som nylaget mat som går til spille. Det er bare triste saker. Jeg sørger fortsatt litt.

Uansett, hele denne uken og noen dager ute i neste uke befinner jeg meg bak disken på Playcom som fungerende butikksjef, aw yeah. Sjefen min skal nemlig på ferie, så da må favoritten ta litt ansvar (favoritten er meg forresten, håper jeg). Ha en superfin siste påskeferiedag, jeg må i hvert fall lade opp etter en meget hard påske. 

Jeg har vært litt overalt de siste dagene, så har ikke helt hatt tid til å sette meg ned med pcen og skrive. Forsåvidt har jeg ikke vært med pcen min omtrent i det hele tatt! Uansett, jeg har vært flink med maten min denne uken og det viste seg på vekten. Jeg sier meg litt fornøyd i hvert fall.

(06.08.2011 - 106,8 kg)
04.01.2012 - 85,2 kg
18.01.2012 - 83,4 kg
22.03.2012 - 85,2 kg
29.03.2012 - 84,7 kg

Totalt -22,1 kg 

Håper dere alle har en superfin torsdag! Nå må jeg finne ut hva jeg skal ha til middag. Blakkececilie har minimalt med mat i kjøleskapet, håper jeg finner noe spisende.

Arg, det var litt nedsig å veie meg i dag. Men det må bli gjort og det må bli tatt tak i. Siden 26. februar har jeg "kun" gått ut en gang, og selv om det er en gang for mye så er det mindre enn hva jeg pleier. Det er ikke fantatisk, men likevel kunne det vært verre. Nå har jeg kommet inn i en god rytme med fin mat og flyt i hverdagen. Hjelper også på at jeg ikke befinner meg på Os, da har jeg ikke så mye tilgang på mat. For en gangs skyld er jeg glad for at jeg er økonomisk evneveik. Har ikke råd til å drikke meg sanseløs og fråtse i flere tonn med ost og bacon. Sommeren nærmer seg med stormskritt og om jeg skal klare å se halv-bra ut må jeg dra dråget av en kropp på trening. Og slutte å spise som en hval etter en massiv hungersnød. 

(06.08.2011 - 106,8 kg)
04.01.2012 - 85,2 kg
18.01.2012 - 83,4 kg
22.03.2012 - 85,2 kg

Totalt -21,6 kg 

Jeg vet jo det at det er mye vann jeg har i kroppen nå, så det er ikke 1,8 kilo med fett som har plassert seg, og det er en mager trøst.  Aldri mer fedme nivå to. ALDRI. Det hadde også vært fint om noen kan mase på meg om jeg er slapp med veieinnleggene, da får jeg litt mer press på meg.  

 Og tro meg, det svir å legge ut dette.  For helst vil jeg klare alt og være superfantastisk, trene syv ganger i uken og kun spise kylling og cottage cheese. Vil også kunne legge ut innlegg hver uke der jeg forteller om alle kiloene som renner av som smeltet smør. Den gang ei. Nå har jeg tre måneder, klarer jeg det ikke nå så klarer jeg det aldri.

Ha en fin dag alle dere fine. 

Hei fine blogglesere, jeg er treigest i hele verden og dere er fine som gidder å klikke dere inn til tross for at jeg ikke har blogget på over en uke. Her er en meget vakker videoblogg og jeg ser egentlig ikke så sløv ut. Tror jeg. Og armene mine er forresten ikke så store i virkeligheten. Tror jeg. OH WELL, nok syt, her er svarene levert av en sløv jente med store armer:

Bare for å være den slankebloggeren jeg er så kan jeg meddele at middagen min i dag var fantastisk. 300 gram svinestrimler med litt Tikka Masala saus fra Uncle Bens og wokgrønnsaker var godt som vanlig. 

PS: Det er litt gøy å sammenligne fjeset mitt på denne videoen i forhold til den første videoen lå ut. Fnis.

Uansett, ha en fantastisk natt alle dere fine, jeg må sove. 

Min vakre middag har idag bestått av 

ca 200 gram strilmet svinekjøtt (230 kcal)
150 gram Uncle Ben's Tikka Masala saus (132 kcal) 
en liten haug med salat (ca 20 kcal, vil jeg tro)

 Totalt 382 kalorier og supergodt og supermettende. Igjen, takk til Karina som forteller meg hva jeg burde spise. Da slipper jeg å stresse så mye med maten og jeg blir ikke like matlei som jeg har vært i det siste. Alle burde ha en Karina. 

Det ble litt sent nå, så jeg svarer på spørsmålene, fra innlegget under, imorgen. Da blir det videoblogg folkens, woop. Men ja, om du lurer på noe, hva som helst, så er det bare til å kommentere det i innlegget under. Jeg svarer på alt med en klein bergensdialekt. 

Ha en superfin natt alle dere fine, nå skal jeg og Adrian se Paradise Hotel. Livet har plutselig en mening igjen, nå som Paradise har begynt. Neida, tilværelsen min er ikke så trist. Bare litt.

God dag mine fine lesere. Dette innlegget skulle egentlig blitt lagt ut for et par timer siden, men jeg sov visst frokost i en liten evighet. Da jeg holdt på å våkne på sofaen kunne jeg høre meg selv snorke, og gjett om jeg følte meg fin og frésh. Mener å eindre at Adrian klagde på dette i natt også. For faktisk, etter jeg har lusket meg sakte men sikkert vekk fra fedme nivå to så snorker jeg ikke lengre, men nå som jeg har elefanthals så snorker jeg som et udyr. Stakkars Adrian. HEHEHE, naat.

I dag var jeg helt vill og droppet en rugsprø til fordel for to skinkebiter og litt jarlsberg. Var så klart verdt det. Topp tre ting jeg elsker av mat er Jarlsberg, rømme og chips. Forresten så er den lett-kakaoen ganske så god. Ca 250 kæls på frokosten i dag også. 

Siden jeg tilsynelatende ikke har noe annet å gjøre på så skal jeg ha en liten spørsmålsrunde. Om noen lurer på noe, så klart. Kan ikke si det var helt den store pågangen sist gang. Mulig jeg svarer på video, siden det faktisk er snart et halvt år siden sist jeg hadde videoblogg. Såå, det er bare til å spørre om hva som helst. 

Om det er noe du lurer på er det bare til å spørre i komentarfeltet, så svarer jeg i løpet av kvelden! Om det kommer inn noe som helst, så klart. Jeg håper på i hvert fall ett spørsmål, eller så blir dette ganske kleint egentlig. Klein er jeg jo uansett, så det går fint. Tror jeg. 

Ha en superfin tirsdag, alle dere fine.

Dette må være en av favorittene mine og jeg lovpriser Karina den fine for dette fine måltidet hver gang jeg spiser det. Liker at hun vet hva som er sunt og hva som er bra å spise, som i tillegg smaker supergodt. 

200 gram skinkebiff (230 kcal)
200 gram Wok classic grønnsaker fra Findus (70 kcal)
200 gram sjysaus fra Toro (30 kcal)

Totalt 330 kcal og ca 50 gram proteiner. 

Ha en superfin mandag videre, jeg skal fortsette selvmedlidenheten og kose meg med pepsi max og snus. Elsker å være mett.

Nå har det seg sånn at jeg har begynt å hovne opp på andre siden av halsen også. Dette er jo velstand! I det minste blir det litt mer symmetrisk. Jeg har vært hos legen og han sa det ikke var noe å bekymre seg over og det kommer nok til å gå vekk av seg selv, og om det ikke gjør det så fikk jeg heller bare luske meg tilbake og ta blodprøver. Så jeg får bare vente og klage så mye som overhode bare mulig til Adrian i mellomtiden. 

Frokosten min i dag var tre rugsprø med kremost fra Tine og et gigaglass med lett-kakao, ca 250 kcal tilsammen. Som tidligere nevnt så er det en del inventar min far mangler, blant annet teip og store kopper. Kakao fra Hansaglass fungerte forresten strålende.

Selv om jeg ikke er så meget aktiv på treningsfronten så har jeg i det minste kostholdet på plass. Litt fordi jeg faktisk ikke har noe spesielt matlyst og litt fordi jeg har mandler på størrelse med grapefrukter. Det gjør det litt vanskelig å spise, så det er jo konge. For vanligvis når jeg er syk så har jeg lyst til å spise alt som har over 500 kcal per hundre gram. 

En gang jeg ikke var syk.

Ha en superfin mandag alle dere fine!

En av de tingene jeg gleder meg mest til med sommeren, utenom at jeg har nådd målet mitt og føler meg fantastisk, er det at jeg kan skrelle på meg nøyaktig det jeg vil. At jeg kan velge meg en bikini som ser supersøt ut, og ikke en som bare såvidt passer meg og som holder valkene i sjakk (as if). For å få litt ekstra boost til å komme meg helt i mål skal jeg bestille meg klær i størrelse skinnycecilie, klær som jeg virkelig vil gå med og som jeg synes ser superbra ut. Hater det at jeg har dratt meg selv ned så lenge og tenkt at jeg ikke kunne gå med de klærene jeg ville. For eksempel nektet jeg å ta på meg noe som helst form for bukser, fordi jeg synes selv at når jeg var såppass stor så kom jeg til å se ut som en stor ku med gigantiske kyllinglår. At jeg ikke passet inn i størrelser annet enn 46-48 var jo også en stor faktor.

Klær som er laget til "store" mennesker er som oftes ganske stygge og gjør at man bare føler seg tusen ganger mer utilpass. Vi snakker t-skjorter og kjoler store som telt som ikke er det minste flatterende. De fleste plaggene er laget for at vi som har mer på kroppen skal pakke oss inn og gjemme valkene våre. Som oftest er jo det nettopp det mange overvektige vil; gjemme seg. For det er jo ikke sosialt akseptert å være feit. Hvorfor kan ikke H&M ha større størrelser i de normale klærene sine? Hvorfor kan de ikke ha de samme snittene? Om de store kleskjedene hadde laget litt finere klær i større størelser så hadde det hjulpet på selvtilliten til utrolig mange. Ingenting er så jævlig som å ta på seg den fjortende buksen, i den største størrelsen, kun for å finne ut, nok en gang, at du ikke får dratt den lengre opp enn leggen. Og man går ut fra prøverommet, med et skeivt smil og sier til vennene at "neh, den satt ikke så fint på" og prøver helst å gjemme seg litt mer.

Det er ikke så jævlig kult å måtte gå i en voksen-dame-butikk som fjortenåring fordi H&M ikke har store nok størrelser. Man finner ikke klær som man vil gå med på den samme butikken som læreren din handler. Nå kunne jeg ikke brydd meg mindre om hvilken butikk jeg handler i, men når man går på ungdomsskolen så  betyr det alt. Det gjorde i hvert fall det for meg. 

Nå har jeg kritisert samfunnet nok, så da skal jeg heller vise dere noen supersøte shortser (fra runwaydreamz.com) som jeg skal bestille meg. Og jeg skal se så forbanna bra ut når jeg går med de og, må bare trene litt først. Skal bestille de i medium og når juli kommer så skal de passe. De bare skal.

Trist nok så er de to øverste utsolgt fra nettsiden, men jeg håper jeg kan få tak i de på en eller annen måte. Aldri, noensinne, ever ever ever, hadde jeg trodd eller forestilt meg at jeg en gang kunne hoppe rundt i noe sånt. Jeg har ikke latt meg selv tenke på det en gang, men nå skal i hvert fall en av de få bli med meg på Tomorrowland 2012. Sommeren kan ikke komme fort nok, så lenge jeg klarer å ta meg selv sammen.

Ha en superfin lørdag alle dere fine!

De siste fire dagene har jeg visst klart å pådra meg en ekstra dobbelthake. Kun på venstresiden av fjeset mitt, så klart. Noen ganger lurer jeg på om jeg bare skulle gitt nytt navn til denne bloggen, "Cecilie klager" eller noe sånt. Adrian kommer til å nikke seg enig i dette når han skumleser igjennom. Uansett, han mener jeg klager og syter så mye når jeg føler ubehag at han skulle bevise dette for meg. Så han har fått seg en klikke-teller. Hver gang jeg sa noe klagende eller sytende så trykket han på den klikkeren. Mildt sagt klikket det for meg, for jeg kunne jo ikke ytre et eneste ord uten at det ble tolket som misnøye og sure miner. På under ti minutter hadde jeg fått 17 klikk. 

Dette kan jo ikke være normalt, sikkert aids eller svults. Superirriterende at jeg får nye dobbelthaker etter jeg har svettet blod for å få de vekk. Kvasimodofjes.

Og forresten så holder jeg på å bli syk igjen. SYKT GØY.

Nei huff, nå er jeg ganske mulk. Jeg skal jo egentlig være superpositiv og komme med superbra triks i hverdagen sånn at det er lettere å komme seg vekk fra fedme nivået. Truth be told så er jeg litt inspirasjonsløs og sliter med motivasjonen. Men det legger man vel godt merke til med tanke på hvor lite mat- og treningsinnlegg det har vært i det siste. For å ikke å glemme veieinnlegg. Elsker logikken min av og til; nå har jeg jo vært så flink, så nå kan vi jo bare gjøre hva vi vil og ødelegge for oss selv! Ja, det er superlurt! Heia meg! Jeg har ikke trent på to uker, og det gjør vondt langt inn i sjelen. Merker at kroppen blir dvaskere og dvaskere. Hater det. 

Fine Robyn Lawley.

Jeg skal jo se sånn ut til sommeren, da hjelper det lite å holde på som jeg gjør. Hvorfor er dette så vanskeliiiiig. Det er så ofte jeg bare vil gi opp, kaste inn håndkledet, legge meg ned for å dø sammen med flere tusen kalorier. Hvofor jeg ikke gjør det? Fordi jeg har folk rundt meg som vil at jeg skal lykkes, fordi jeg virkelig vil dette, fordi jeg skal bevise for meg selv at jeg klarer dette og det er ganske flaut å gi opp et sånt prosjekt når man har blitt intervjuet og man har en blogg. Hyl, jeg bare er litt sliten og lei av å være syk hele tiden.  

Så, hva gjør du når du sliter maks med motivasjonen og føler deg feitere enn noen gang?  

En av ulempene/fordelene ved å bo på Vestlandet er våre utallige dager med regn. Her kan det regne i flere måneder i strekk uten at noen rynker på nesen, for det er ganske normalt for oss. Men faktisk, så merket jeg da det regnet da jeg bodde i Danmark, akkurat hvor mye jeg savnet å være hjemme. Greit, regnet kan være ganske trist og deprimerende, men likevel så er det ingenting som sier "hjemme" som pøsende regn og våte converse. 

I dag så har han fine vært verdens fineste, da han kom fra skolen hadde han kjøpt salat med en haug med kylling og egg. Tror jeg har snakket litt hull i hodet på han når det kommer til proteiner. Jeg fikk til og med oppskjært melon! Velstand, altså. Har blitt litt mye salat fra salatbar i det siste, men jeg er fortsatt ganske så matlei. Skal heller komme sterkere tilbake i matveien om ikke så lenge, og lage noe dødskult som jeg til og med gidder å ta bilde av. For det er visst sånt bloggere gjør, har jeg hørt.

Tvang Adrian med på en photoshoot.

I morgen blir dagen der jeg skal grine av glede fordi jeg skal ha styrketime på Sats. Kjenner jeg nesten ikke klarer å styre meg. Det er så sykt å tenke på alt det drittet man drar seg selv igjennom for å nå målene sine. Mennesker er rar sånn. Og en annen ting, opp til min mor er det en liten, men bratt bakke. Jeg hater den bakken av hele mitt hjerte, og nå overdriver jeg ikke. Men jeg vet jeg klarer å løpe opp og ned på fløien, likevel så ser jeg på den bakken med et bunnløst hat som ord ikke kan beskrive. Her er det snakk om noen få meter som jeg kan snegle meg opp så sent jeg bare vil, men likevel så bare nei. Logikken, kor e du henne?

Nå venter jeg på at et stykk lite nurk skal ankomme, siden mamma befinner seg på et tog som nærmer seg Bergen.

Ha en fortsatt fin onsdag i regnet, alle dere fine.

Hei og hopp! Jeg har vært på Os nå i nesten to uker, jeg kjenner på kroppen at jeg har vært slapp i det siste. Og har vært helt OK på kostholdet. Har ikke rørt noe alkohol, så det er jo et plusspoeng til undertegnede. I går da jeg var på Rema så jeg at bladet med intervjuet var kommet i butikken, deler spotlighten med Selena Gomez. Så om dere er superstalkere så kan dere lese to hele sider om meg i utgave nummer 4 av Cosmopolitan. Wiu.

Så langt i dag har jeg sovet til Adrian var ferdig på skolen. Så har jeg spist lunsj for en liten tid siden, du kan jo gjette på bilde hvilken som er min og hvilken som er Adrian sin, haha.

Jeg synes det er så fint at så mange butikker har en salatbar der man kan mikse selv. Noe som irriterer meg er at på de butikkene der det ikke er noen ferskvaredisk/varmdisk så er det veldig få enkle og sunne ting som er lett å ta med seg og spise i farten. Greit man kan ta med seg en frukt eller to, eller en Skyr og Wasa har ferdigsmurte knekkebrød, men om man vil ha noe annet så er det ganske tungvint å finne noe enkelt. Tror jeg irriterer meg ekstra mye siden jeg er så matlei om dagene. Har virkelig null matlagningslyst eller kreativitet. Noen ganger har jeg ikke lyst til å spise i det hele tatt, men så hører jeg hvor dumt det høres ut og bare "herregud, jeg elsker jo mat" så går det over. Jeg er bare så lei av å måtte planlegge til punkt og prikke hvordan alt må være for at jeg skal klare dette her. Maten er noe herk for tiden. 

Men nå har jeg litt å gjøre, så dere må ha en superfin dag alle dere fine!

Det er jo faktisk bare det nydeligste været ute i går og ikke så ille i dag. Jeg elsker når det er sånn, men hater det litt fordi jeg hater meg selv for at jeg aldri utnytter det skikkelig. Har alltid vært en innegris når det har kommet til stykke, derfor fedme nivå to ble en realitet kan jeg tenke meg. 

På fredag lagde vi hjemmelaget kebab, litt usunn dressing, men ellers var det et ganske ok+ måltid må jeg si. Kjøttdeig av svin, herbs and garlic tortillalefser, hvitløksdressing av rømmekolle og majones (badet ikke i den, for å si det sånn) og salat. Per lefse med innhold var det ca 300 kcal, litt kjipt at bare lefsen er 150 kcal alene. Den hvitløksdressingen er forresten helt utrolig god. Min mor er over gjennomsnittet glad i kebab hun også, så den oppskriften har hun fått fra en mann som lager kebab. 

I går lagde jeg hjemmelaget pizza med den grove pizzabunnen fra Tine, litt pizzasaus fra Idun, karbonadedeig og litt ost. Gidder ikke regne ut næringsinnholdet, men jeg vet det ikke er så veldig ille. Sånn semi-sunn mat!

Og nå er jeg så UTROLIG matlei. Herregud, det gjør vondt langt inn i sjelen når jeg går på butikken. Først og fremst så aner jeg virkelig ikke hva jeg skal lage, og jeg aner ikke hvilken mat jeg har lyst på. Den må være sunn, tasty, spennende og Adrian må like det. Det er mange kriterier på en gang som skal oppfylles. Og hodet mitt får "ERROR OVERLOAD" omtrent hver gang jeg prøver å bevege meg inn på en matbutikk. Nå er jeg lei av å måtte hele tiden tenke at jeg må spise sånn og sånn, og huske sånn og sånn, men ikke spise sånn og sånn for det er bare helt feil. Så er det jo bloggen på toppen av det hele, for når jeg først skal lage noe mat så kan jeg jo lage noe som er spennende for dere å lese om. Herlighet, jeg tenker for mye på mat. 

Erling og meg som spiser litt bolle i solen. Her ser du mest Bjørnefjorden, men litt Erling så klart.

Etter mye mas og tjas fikk jeg han fine til å dra ned i leiligheten å hente bladet med intervjuet i, og en del andre essensielle ting. Som laptopen min. Uansett, jeg likte intervjuet veldig godt og synes selv at jeg ble fremstilt på den måten som jeg er, så det må jo være superpositivt! Er så rart å plutselig være i et sånt blad, det er meg liksom. Kjenner egotrippen komme luskende, tror jeg.

Uansett, jeg har litt å gjøre, så vi ulmast. Ha en fin dag alle dere fine!

I går var jeg så heldig å få bladet med intervjuet mitt i (Takk Kathinka, hjerte hjerte hjerte), men siden jeg ikke har vært i leiligheten på en uke så har jeg ikke fått lest det enda. Helena har sendt meg et bilde som viser litt av første delen av intervjuet. Herregud, jeg grugleder meg sånn til å lese det. Er superspent!



Det har ikke kommet i butikkene enda, så jeg vet ikke helt hvor lov jeg har til å legge dette ut. Men om noen har noen innsigelser så skal jeg heller slette det. 

I går hadde jeg en fin middag som bestod av indrefilet, wok grønnsaker og den evige sjysausen fra Toro (takk for AWESOME tips, Karina). Sjysausen fra Toro inneholder ca 16 kcal per hundre gram, så det er en saus du kan velte i deg med god samvittighet. Og det gjør jeg. I massevis.  

I dag er forresten første dagen jeg ikke har gangsperr etter den djevelske styrketimen jeg hadde med Pelle. Gleden jeg føler av å ikke ha intense smerter hver gang jeg reiser meg kan bare ikke beskrives med ord. Men nå kom jeg på at jeg må huske å ringe Pelle og avtale ny time, selv om jeg egentlig ikke vil. Hardt liv jeg lever. 

En ting jeg helt har glemt er jo å legge ut vekten min, litt dårlig struktur på denne bloggen i disse dager, men det kommer vel i neste uke! 

Forresten, lenge siden jeg har reklamert for den fine ulmesiden på facebook; men trykk HER, så kan du like den på facebook. Du vet jo at du vil. Fnis knis.

Håper alle har en superfin torsdag. 

Nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal røre alkohol frem til 1.juli. Først og fremst fordi at jeg klarer ikke å begrense det til å kun gå ut en gang i måneden, så da kutter jeg det heller bare ut. Alkohol er så ødeleggende for kostholdet mitt at det faktisk ikke er verdt det. Men når 1. juli kommer og jeg sitter der i hotpants, så skal jeg love deg at de månedene uten alkohol er verdt det. Det blir en fin sommer i år. Det blir faktisk en helt utrolig fin sommer i år. 

I går hadde jeg en sløv dag med han fine. Vi spiste taco, type sunn, og så på Star Wars. Tjue minutter inn i filmen så sovnet begge to på sofaen. En fin mandag med andre ord. Sitter på pcen hans nå, så jeg har desverre ingen festlige bilder å dele.

Ha en fin dag alle dere fine!

God dag alle dere fine. I da har jeg hatt en ganske så fin dag og helgen min har vært fylt med litt ostepopp, litt grøt, litt alkohol og en hel evighet med gangsperr. Å reise meg er en uoverkommelig oppgave som jeg har slitt med i tre dager nå. TRE DAGER med intens smerte i lår, legger og rumpe. Men på en annen side så har jeg (les: aldri klart det uten Pelle) aldri pushet meg selv så mye som på fredag. Jeg hadde virkelig lyst til å begynne å grine flere ganger, for dette var bare vondt. Men herregud, det er så verdt det! Begyner å kjenne at en sprettrumpe på vei. 

Hytteturen var veldig koselig, selv om det tok en og en halv time å gå opp (kun oppoverbakke) i snøstorm med regn og vind. Det var heller lite trivelig, men jeg overlevde. Til tross for at jeg hadde melkesyre i bena fra første sekund. Så klart uttrykkte jeg min misnøye hvert andre minutt fra vi gikk fra bilen. 

Meg og han fine.

På vei heim skulle vi være så effektive å ake ned på bossekker. Gikk dårlig.

Hele hytten var fylt med utstoppede dyr. Han er her var tøffest.

Forresten så fikk jeg en gledelig nyhet i dag! Cosmopolitan-bladet med intervjuet mitt har vært i trykken og de har fått det på kontoret til Cosmo, så nå skal verdens fineste Kathinka sende det til meg i posten. Gleder meg så sykt til å lese! Skal heller ta noen sniktitt-bilder til dere.

Senere i dag skal jeg lage en over gjennomsnittet sunn middag til meg og han fine. Siden jeg er den flinke bloggeren jeg er skal jeg så klart legge ut bilder og fortelle dere om det kulinariske eventyret. 

Håper dere har en fantastisk mandag! 

God morgen, alle dere superfine. Har enda ikke beveget meg opp av sengen, men det må skje innen et kvarter, for jeg har time med Pelle klokken kvart på ni. Det som er litt kjipt er at jeg må varme opp fra halv ni, så nå må jeg gå herfra kvart over. Sukk. Herregud, jeg gruer meg til å ha styrketime i dag. Han tvinger meg alltid til å ta utfall og andre forbanna fæle ting. Hyl. Jeg hadde jo egentlig time med Pelle i går også, men den forsov jeg meg til. Sykt gøy å sove igjennom en time som koster 600 kroner. Never again, I tell you.

I går hadde jeg min første vakt alene på den nye jobben, og det gikk kjempefint! Var helt gåen da jeg kom hjem i ellevetiden, for da har jeg trasket rundt siden halv fire. Elsker at jeg går såppass mye, for da slipper jeg ene kardioøkten min som er å gå i 1,5 time. Ganske fint det. 

Senere i dag skal jeg først på jobb klokken tolv på Os, før jeg drar på hyttetur i helgen med noen fine venner av meg. Det vil si at jeg ikke kommer til å blogge før på søndag kveld vil jeg tro. Tviler sterkt på at det er internett et sted det ikke finnes skikkelig do.

Men nå må jeg faktisk skrelle på meg treningstightsen og lage meg noe mat. Tenker det blir havregrøt i dag, mja. Og forresten! Nå er det under to uker til Cosmopolitanintervjuet mitt kommer ut. Jeg har faktisk gått i trykken. Grugleder meg. Fnis.

Ha en superfin dag (og helg), alle dere fine.

Da jeg kom hjem fra en liten tur på Wineyard i går (billig vin på Garage, beste noensinne), men uansett, da fant jeg ut at jeg skulle lage denne kaken. I og med at jeg tåler omtrent ingenting av alkohol så var jeg faktisk litt mer beruset enn jeg trodde. Kakebaking midt på natten er alltid lurt, forresten. 

Her erklærer jeg min kjærlighet til kaken i full offentlighet.

Så da jeg suste rundt på kjøkkenet, hørte på Miley Cyrus og spiste litt kakedeig i ny og ne koste jeg meg ganske så mye. Men ikke like mye som da den var ferdig, for seriøst, den var utrolig god! 

Deiger seg i den sykt rene ovnen.

Legg merke til den uåpnede pakken med gulerøtter. Gjett hva jeg glemte å ha i gulrotkaken. 

Oppskriften er fra Funksjonellmat.no (link).

Vel, kaken var utrolig god da den kom ut fra ovnen, men i dag var den litt tørr. Mulig at det er fordi jeg glemte å putte gulerøttene i. Adrian mente det var "classic Cecilie". Uansett, den smakte kjempegodt og jeg mener det er en fullverdig erstatning til en vanlig kake. 167 kcal per 100 gram med KAKE MED GLASUR liksom! Det er iltt fint altså. 

Nå må jeg faktisk være raskest i verden i dusjen. Dette skjer hver gang, står for sent opp, prioriterer å blogge og så tar det en liten evighet hver gang. Hyl. 

Ha en superfin dag alle dere fine.

Okei, jeg har nettopp spist det beste måltidet på lenge. Tok jeg bilder av det? Så klart ikke. Grunnen til det var at jeg hadde allerede satt meg i sofaen og telefonen lå på kjøkkenet. Tiltak å reise seg når man sitter med fjeset langt ned i en kulinarisk opplevelse. Det mitt fantastiske måltid bestod av var

250 gram flatbiff (243 kcal)
250 gram wok grønnsaker fra Findus (88 kcal)
300 gram/en liten innsjø sjysaus fra Toro (43 kcal)

Vel, sånn så det ut da jeg var ferdig å spise i hvert fall. 

376 kalorier og 55 gram protein, og jeg er så mett at jeg bare ligger på  sofaen og deiger meg med en snus. Jeg elsker mat med lite kalorier, da kan jeg nemlig spise så mye jeg vil. Herregud mat.

Jeg har forresten vært flink slanker og kjøpt inn sunne bakeprodukter fra funksjonell mat. 205 kroner for en pose med Sukrin og en boks med FiberFin svir litt i lommeboken, men sunnececilie takker meg for det. Min store last (utenom alt fettet og chips med dip) er at jeg elsker å bake. Ikke fordi jeg synes det er så veldig spennende, men seriøst, kakedeig er noe av det beste som finnes. Kan nok ikke telle hvor mange ganger jeg har laget meg brownies som aldri fikk se innsiden av stekeovnen. 

Sukrin (sukkererstatning), 69,- kroner fra Life på Galleriet.

 
Fiberfin (melerstatning), 135,- kroner fra Life på Galleriet.

Så, dagens prosjekt (nom nom!) er å lage en gulerotkake. Nærmere bestemt denne (link). Eneste er at jeg må på butikken igjen, glemte så klart å handle inn de forskjellige krydderene som skal være i. Er litt for vant til at mamma har sånt i skapet. Hardt å bo alene skal jeg si deg, men det er enda hardere å reise seg for å gå på butikken igjen. 

Bare fordi jeg føler meg tynn i dag. Aw yeah. Og ja, det er en fjortis-sussemunn du skimter.

Ha en superfin dag, alle dere superfine.

Nå har jeg nettopp kommet inn dørene fra et fryktelig møte med Sats. Etter Karina omtrent måtte dra meg ut av min lille hule, så lurte jeg meg selv til å tro at jeg ikke skulle på trening om jeg bevegde meg utenfor døren. Noen ganger er det eneste måte, skjønner du. I dag hadde jeg jo planer om å trene styrke, men jeg var ikke helt overbevist om at jeg faktisk skulle gjennomføre det. 99% av cellene i kroppen min hadde lyst til å ligge i fosterstilling i sengen og se på Naruto resten av dagen. 

Men så er verdens fineste Karina så fantastisk og lokker meg med på trening, som jeg virkelig tok meg ut på og som inneholdt både styrke og kardio. En utrolig fin og produktiv økt. Ord blir fattige når jeg skal beskrive gleden jeg føler av å drikke den fantastiske lille kartongen med sjokolade YT etter jeg er ferdig, det er faktisk bare helt sykt. Det er bare så utrolig deilig å være ferdig og kjenne endorfinene suse rundtom.

Meg og min fine Wow t-skjorte (med drage!!11) er overlykkelige over å være ferdig. Flotter meg.

Eneste som er dødsnedsig, men som er bra for meg (tror jeg), er at jeg møtte på PT'en min. Vi avtalte kardio på Fløien på torsdag og styrketime på fredag. Hater verden litt, men det må bare gjennomføres. Selv om jeg heller vil bli drept med ostehøvel eller dra ut kroppshår med pinsett. Trening, spesielt bakkeløp, er ren forbanna ondskap. Men hei! Jeg føler meg dødsfantastisk når jeg er ferdig. Så det er jo verdt det. Håper jeg.

Nå kommer snart han fine på besøk og jeg skal lage meg kylling med cottage cheese, nom nom. Må bare dusje først, tviler på jeg lukter spesielt godt.

Forresten, til dere som vil ha oppskrifter: Funksjonell mat har en side med en hel haug med oppskrifter på kaker og annet godis med lite kalorier. Jeg elsker å bake, så gleder meg til å prøve ut noen av de! Trykk HER for å komme til siden.

Ha en superfin mandag videre, alle dere finee.

Typisk meg at selv om jeg er blitt frisk så har jeg stemmen til en gammel, hes, røykende sjøulk. Egentlig er jeg ikke helt sikker på hva en sjøulk er, men google viser meg bilde av han her
  
Selv om jeg egentlig ser for meg at stemmen min passer bedre til en som ser litt sånn ut
  
Nu vel.

 I dag har jeg ikke så altfor mye jeg skal få unnagjort, men en styrketime skal jeg få til. Kanskje litt kardio også, om jeg orker det. Litt fælt å bli skikkelig anpusten når halsen er sånn halvveis igjensnurpet. Ellers så holder jeg på med noe jeg synes er supergøy! En venninne av meg trengte hjelp til å sette opp en hjemmeside, så nørden som jeg er koser meg litt for mye med kodingen. Jeg burde også ryddet litt før noen andre kommer hjem til leiligheten, blir over gjennomsnittet lat/uryddig/ekkel når jeg er alene hjemme. 

Ha en fin mandag alle dere fine. Snart helg nå!

God aften alle dere nattugler. Jeg kan rolig meddele at det  var en kortvarig sjuko og at jeg skal starte neste uke allerede i morgen. Det skal jeg gjøre med litt kondisjonstrening før jeg virkelig vil meg selv vondt og skal trene styrke på mandag. Det er fint å ha en Karina som motiverer meg og får meg til å innse hva som er best for meg. 

Jeg vet jeg er veldig flink til å skrive om alle tingene jeg skal gjøre, fremfor å fortelle om hva som faktisk ble gjort. Det skal jeg bli flinkere til. Er litt mer underholdende om jeg beskriver i detalj den ondskapen jeg påfører meg selv i form av trening. Sykt motiverende kan jeg tenke meg. Men jeg føler meg alltid tusen ganger bedre etter jeg har trent, så det må jeg bare si. Selv om jeg virkelig VIRKELIIIIIG hater all form for fysisk aktivitet. Jeg kan ikke si noe annet enn at når jeg når min idealvekt så skal jeg gjøre mitt ytterste for å bevege meg minst mulig, eller så lite som jeg kan gjøre det og i tillegg beholde min fremtidige sprettrumpe. Jeg kommer alltid til å være lat, trist nok. 

Siden jeg ikke har blogget hele helgen så kan jeg jo faktisk dele litt bilder med dere, for etter jeg fikk iphone så tar jeg bilder hele tiden. Helst av meg selv, så klart. 

Så, helgen min oppsummert i bilder ser litt sånn ut

Jeg har vært med katten, som vanlig. Fineste pusen i hele verden. Bare litt dumt at han slever så mye.

Fått ny highscore i Jetpack. 

Vært litt beruset. Som jeg egentlig ikke burde, men hallo.

Kjøpte en fisk til en god venn. 

Sendt å-så-synd-det-er-i-meg-meldinger til Papi sånn at jeg ikke sultet ihjel. Det var great success forresten.

Håper dere alle har en fin lørdagsnatt og ikke sklir på isen og sånn. Det gjorde Adrian, nå har han et kjempe kutt i pannen. Jeg prøver å få han til å si at han sloss med ulver om noen spør hva som har skjedd, rart nok så vil han ikke det. 

Etter et helt liv sammen med sjarmerende overvektige Cecilie så er det rart hvordan noen kilo i minus kan forandre hverdagen.  Alt fra å bli behandlet annerledes til de små (les: gigantiske) gledene av å komme inn i "normale" klær som ikke er størrelse hest og strandet hval. Jeg er jo fortsatt feit, men jeg holder på å komme dit jeg vil. Men det er spesielt en ting som jeg er utrolig glad for, og det er at overvekten min ikke har hemmet meg så mye som den burde ha gjort (i forhold til hvordan samfunnet ser på oss som ikke har opplevd gleden av å ha mellomrom mellom lårene). 

Det er så utrolig viktig å vite at man er mer enn overvekten. Du er ikke pizzaen du spiser eller kaken du skyller ned med nok et glass med cola. Du er så mye mer enn det og ikke la noen andre si noe annet. Jeg tror det ofte er vanskelig å se forbi de mange lagene med fettceller, eller de du bare tror du ser. Og jeg tror det er ganske mange jenter som sliter med akkurat det. Om man har BMI på 20 eller 40 så er det alltid noe som er feil. Vi fokuserer på helt feile ting og lager store vrangforestillinger inni hodene våre om hvordan verden ser på oss.

Vi er så kroppsfikserte at det er til å spy av. Jeg er mer opptatt av min egen kropp og hvordan jeg ser ut nå, enn før jeg dro på fatcamp. Skal ikke lyve og si at jeg var superduperdødsfornøyd med å være fedme nivå to, det var jo tross alt en grunn til at jeg dro på fatcamp i utgangspunktet, men jeg merker jeg er blitt mye mer overfladisk. Dømmer meg selv og andre på helt andre grunnlag enn før, noe som jeg ser på som ganske sært. På en ganske spesiell måte så var jeg nok mer fornøyd med min egen kropp og utseende da enn nå, men jeg tror det har mye med at jeg hadde slått meg til ro med den feite tilværelsen.  Nå vet jeg at jeg kan bedre og kritiserer meg selv deretter. 

Men jeg kan virkelig ikke få sagt det nok; ikke la overvekten styre livet ditt! Nok en gang, jeg er ikke noe supermenneske og jeg har hatt mine mulkedager jeg også, men når alt kommer til alt så har jeg som oftest ikke brydd meg om at jeg har vært feit i sosiale sammenhenger. Jeg har aldri stengt meg selv inne eller latt være å gjøre noe (utenom å hoppe rundt i bikin selvsagt) fordi jeg har følt at vekten min har stoppet meg.  Med mindre du har det veldig vanskelig, som en del har det med vekten (mobbing og andre fæle ting) så mener jeg at man burde bare vise samfunnet fingen, ta en slurk cola og elske seg selv. Det er kanskje ikke så lett å ta innover seg om man virkelig ikke har selvtillit  eller selvverd, men det er kanskje verdt et forsøk? Ikke la noen fortelle deg at du ikke kan eller at du ikke er pen nok. Du kan gjøre hva faen du vil og du ser dødsbra ut når du gjør det. Om du veier 200 eller 50 kilo så bestemmer du hvilken person du vil være. Du tar dine valg i ditt liv, og om det innebærer chips eller knekkebrød så er det opp til deg. Hvordan du ser ut har ingen betydning, bare for å sette det litt på spissen. 

En gang jeg var på fest, og jeg var på mitt feiteste, var det en person som kalte meg for en feit gris. Han tenkte automatisk at jeg var et trist individ som hadde null selvtillitt. Jeg reiste meg opp, stilte meg fremfor han og spurte om han venligst kunne si det en gang til. Idioten gliste og så sleskt på meg "HEHHEHEHE DU ER FEIT DU", først slapp jeg løs litt galskap ala Cecilie og skjelte han ut før jeg helte øllen min over han og gikk pent og satt meg igjen. Selv om man er feit betyr det ikke at man skal ta sånn dritt, men det verste av alt er at det er så mange som tror at vi som er litt tykkere enn normalen er svake mennesker. De kunne ikke tatt mer feil og jeg blir fortsatt sint av å tenke på den gangen, men jeg hadde vært enda sintere om jeg ikke hadde gjort som jeg gjorde. Vennene hans ble forresten ganske flau over han og gikk fra stedet. 

Det er ikke overvekten min som har skaffet meg venner, det er ikke overvekten min som har gjort at jeg kommer i kontakt med mennesker, det er ikke overvekten som har gitt meg en søt kjæreste (eller jo vent, han ene jeg var sammen med på fatcamp, haha) og sist men ikke minst så er det ikke overvekten som definerer meg som person. Det har den aldri gjort og kommer aldri til å gjøre. Ikke fordi jeg fornekter at jeg er sexylubben/ser ut som en hval, men fordi jeg er så mye mer. Og det gjelder alle personer i alle fasonger! En tynn jente kan ha en skikkelig fæl personlighet, på samme måte som at en veldig overvektig jente kan ha en skikkelig fin personlighet. Eller omvendt, herregud vi er alle så forskjellige. Ikke tenk så mye over hva andre mener om deg og kroppen din, det ender bare opp med at noen begynner å grine. 

Vet jeg har lagt ut dette bilde (et par ganger) før, men det blir ikke mer fedme enn det. Likevel hadde jeg det ganske så fint, merkelig nok. 

Jeg hadde ganske mye på hjertet denne gangen, men det er altfor lenge siden jeg har kommet med et sånt type innlegg. Disse innleggene er de jeg liker best å skrive, fordi jeg føler jeg får frem hva jeg mener. Uansett, jeg må ulme videre med feberen og sjuko. Håper dere alle har en kjempefin torsdag!

Hva som feiler immunforsvaret mitt ANER jeg ikke. Nå er det nok, jeg kaster inn håndkledet, tråkker i salaten, graver meg ned til Kina, ser flygende katter, spiser hatten min. Jeg er så lei av å være syk. Dette er tredje forbanna gangen i år at jeg er syk. Vi er såvidt halvveis i februar! Er dette en sinnssykt dårlig spøk? I så fall er det ingen som ler. Nada, niks, njet. Ikkje bra.

Så kommer vi til smittekilden. 

Her er meg og smittekilden på båttur en fin sommersdag i 2011. Du ser på smilet mitt at jeg aner fred og ingen fare, men det var den gangen.

Her var smittekilden og jeg bunadskledd i 2006. Fortsatt tenker jeg at alt er fint, ingen ugler i mosen her nei. Ikke noe muffins på gang. Kysten er klar og fuglene synger.

Smilttekilden og smittemottageren på Hove 2009. Legg merke til hvor nøye planlagt denne smitteprossessen er. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

 
Ser søt ut, sant? Helt til du ligger der. Trist og alene i sofaen, med hovne mandler, feber og tilnærmet ingen stemme. Men smittekilder er som oftes ganske slu, fordi de vet når sykdommen kommer luskende, så da drar de hjem til sitt opphav og får cola og nye sokker. Men du, stakkars sjel, du må se på Discovery Channel og spise kokesjokolade fordi du ikke har noen i nærheten som er glad i deg. For en forferdelig verden vi lever i.

(God bedring til min nummer en, Helena, hjertee. Jeg har jo tross alt fått Daim.)

For første gang på veldig lenge så sitter jeg her helt trist og alene i leiligheten. Helenaen har blitt syk stakkars og har dratt hjem til mor og Lennea har så kul jobb at hun er på by:Larm og koser seg. Undertegnede derimot har tatt oppvasken, brettet sammen klær og ryddet rommet i dag. Livet mitt er så spennende. Men neida, jeg har vært med Adrian i dag. Og Erling. Ting virker ikke så trist likevel når jeg tar det ut av hodet mitt og ned på tastaturet, jeg er en klagende person av natur. Alle som kjenner meg kommer til å nikke bekreftende etter å ha lest den forrige påstanden.

Uansett, jeg satt å så på "gamle" webkamera bilder av meg selv (big shocker there), som vil si; de bildene jeg tok da jeg først fikk denne laptopen i september. Jeg har egentlig ikke lagt så mye merke til at jeg har blitt mindre fedme/bolle/strandet hval i fjeset, men det har jeg faktisk. Bildebevis kommer selvsagt under

September 2011. Ikke tenk så mye på det fantastiske uttrykket. Mulkefjeset.

supahfjortis.jpg

supahfjortis2.jpg

Cecilie - 1 
Fedme nivå 2 - 0

Men, bollekinn kommer jeg nok alltid til å ha. Uansett så hadde det vært litt trist om de ble vekke, for da kan jeg ikke bollekinnsglise og det er jo litt viktig at noen gjør av og til. 

Den genseren er forresten ny. Størrelse 38, tenk! TRETTIÅTTE. Jeg gruer meg alltid til å prøve klær i størrelser som ikke er størrelse hest og hval, men nå begynner jeg sakte men sikkert å bli mer vant til tanken. Det er litt fint. Små gleder som betyr så altfor mye.

Nå skal jeg triste meg litt til, her alene i den fine leiligheten. Håper dere får en fin kveld alle dere fine.

Jeg håper jeg ikke har fremstilt meg selv som noe supermenneske fordi jeg har kommet halvveis med å nå målene mine. De siste ukene har virkelig, såvidt, ikke inneholdt noe annet enn alkohol og en haug med mat som har sukker og fett som de største skurkene. Men selvfølgelig må det vel være lov å ikke være på topp hele tiden? Eller skal man ofre alt helt frem til man når den endelige destinasjonen? En lørdag er fortsatt en lørdag for resten av verden. Jorden slutter ikke å rotere bare fordi jeg lever et liv med litt flere restriksjoner enn før. Men er nettopp det som gjør det så sykt mye vanskeligere. WORLD, Y U NO SPIN AROUND ME? Oh well.

Nå kan ikke jeg komme med noen supertips for hvordan å balansere dette opplegget på en sunn måte. For akkurat nå ser det litt umulig ut. Alkohol er alltid litt for gøy og kebab smaker alltid litt for godt, spesielt i festlig selskap. Men så tenker jeg faen heller, jeg klarer jo faktisk å takle noen kjipe måneder mot en hel livstid med å føle meg fantastisk. Bakkeløp opp fløien er virkelig, for alt i verden, ikke verdt noe annet enn en smashing hot sprettrumpe.

Det skumleste er likevel når jeg sitter der og sakte men sikkert drar meg selv ned. "Går fint dette Cecilie, skader jo ikke med litt", og etter jeg har hjernevasket meg selv med disse lovordene setter jeg siste spikeren i kisten og spiser meg så mett at det faktisk er vondt. Fysisk forbanna smerte fordi jeg har proppet i meg alt mine sultne øyner har lagt sin elsk på.

Det er ganske slitsomt å tenke på dette hver eneste dag. For nemlig hver eneste dag må jeg passe på hva jeg spiser, tvinge meg selv opp trappene og ut for å trene. Å gå konstant å føle at man er midt i en prosess er en ganske spesiell tilværelse. Jeg kan på en måte ikke finne meg "til rette" i denne kroppen, for jeg skal jo ikke ha den til sommeren. Likevel kjenner jeg at jeg er blitt ganske husvarm allerede.

Er jo ikke det at jeg ikke vet at jeg kommer til å nå målene mine, for det vet jeg. Er bare nede i en liten dump for tiden og da føler jeg at det blir for teit om jeg har fremstilt det annerledes på bloggen. Jeg sliter jeg også, men jeg vil så gjerne motivere og inspirere dere til å gjøre deres beste, men det blir litt hyklers når jeg ikke har klart det selv i det siste. Men jeg er fullt klar over det og jeg jobber med det, men stygt nok er dette noe jeg må klare å komme meg igjennom selv. Jeg kan ikke regne med at jeg har folk (les: Karina) rundt meg som sleper meg ut døren på trening eller som gir meg ulmeblikk om jeg kjøper feil mat. Jeg må klare å stå på egne ben, og gjennomføre det.

Her er et bilde av meg og panteren til Helena før jeg dro ut på lørdag. Bare sånn for å understreke at jeg faktisk ikke alltid har dobbelthake på bilder. Bare de bildene som andre tar av meg, for da kan jeg ikke plassere meg strategisk. Huff nei, det harde, overvektige livet.

En søt en.

Uansett, ha en fantastisk dag alle dere fine. 

Jeg har vært litt fraværende de siste dagene, sånn generelt og ikke bare på bloggen. Kommer nok sterkt tilbake en gang i tiden, jeg må bare samle meg litt. 

I går var jeg så heldig og hadde verdens beste Hanna på visitt! Siden jeg er så altfor kul så lagde jeg hjemmelaget chop suey (sunne greier, kan legge ut oppskrift en gang) med fullkornsris og sjokoladecupcakes (ikke så sunne greier) til dessert. Tror det falt i smak. 

Det jeg mangler om dagen er inspirasjon og motivasjon. Å komme seg ut av døren er et ork uten like og jeg vet ikke helt hva som er i veien med meg. Har vært helt syre når det kommer til maten jeg har spist, har ikke spist så veldig mye, men jeg har spist så utrolig feil. Bare feil mat. Det har ganske mye med å gjøre at jeg ikke har vært hjemme, men på Os. Er litt vanskelig å kunne holde kostholdet når jeg ikke har samme mulighetene for å spise riktig. Unnskyldninger, unnskyldninger og flere unnskyldninger. Er ikke holdbart å lure seg selv på denne måten, men jeg visste disse ukene kom til å bli vanskelige. Jeg må bare ta meg selv i nakken og sette foten ned, skal jeg virkelig kaste vekk alt jeg har oppnådd fordi jeg ikke har det helt optimalt for tiden? Tror ikke det kompis. Er bare så forbanna vanskelig å ta det ut i praksis. 

Imorgen skal jeg dra den late, helfeite kroppen min opp på løpebanen på skansen. Jeg skal løpe 3000 meteren og jeg skal gi alt. Nå nærmer sommeren seg med stormskritt og jeg nekter så jævlig å være den som ikke tør å gå med bikini i år, som alle de andre årene. Det er så sykt nekt at det går ikke an. Jeg har alle muligheter for å lykkes, så hvorfor tar jeg ikke sjansen og gjør alt jeg kan? Hater at jeg er lat og svak.

Her er en jente som virkelig inspirerer. Det er faktisk mulig å nå målene sine om man jobber hardt nok. Jeg gleder meg til å kunne legge ut et lignende bilde. Den dagen kan faktisk ikke komme fort nok. Bildet er lånt fra http://www.crissfit.tumblr.com

Nei, nå skal jeg bade i selvmedlidenhet fordi jeg spiste ostepopp og cupcakes igår. Håper dere har en fin dag, alle dere fine.