Jeg har ingen utdannelse: Er jeg dum?


«NÅR FREMTIDEN DIN ER SÅ LYS AT DU MÅ GÅ MED SOLBRILLER HELE TIDEN» ELLER «JEG GIDDER IKKE SMINKE MEG ELLER GJØRE EN INNSATS OG TRENGTE ET BILDE TIL BLOGGEN»

Heeeiaa. 

Selv om jeg ikke liker hverdagsblogging ser jeg likevel mitt snitt til å  servere noen setninger fra livet mitt.

Helgen min har vært suuuperfin, og jeg er veldig glad om dagen. Ryggen er nesten helt bra igjen også.

Oki her kommer mitt tankefulle innlegg:

Jeg har i det siste tenkt veldig mye på utdannelse og hvor lite sosialt akseptert det er å ikke skaffe seg en. 

Noe som kanskje kan være bra for samfunnet generelt, men samtidig ikke. 

Pros

  • Det gjør at flere tar høyere utdannelse fordi man er redd for at andre skal tro at man er dum

Cons

  • De som ikke gjør det føler seg litt kjip/utenfor og man er redd for at andre skal tro man er dum


Når jeg treffer nye mennesker føler jeg at jeg må forsvare mitt «valg» (lol) om å ikke gå på skole. Og da blir jeg veldig usikker og klein og overkompenserer. 

Min indre monolog er ca. slik: «TENK OM NOEN TROR AT DU ER DUM CECILIE NÅ MÅ DU SKRU PÅ SJARMEN ;)))) OG VÆRE DRITKUL OG MORSOM OG REFLEKTERT»

Spoiler: Ofte biter det meg i rumpen, og jeg sitter der som en malplassert sjøpølse som ikke tilbyr mitt nye bekjentskap noe annet enn å humre på de rette tidspunktene. 

Forhåpentligvis er dette kun er en stor greie inni hodet mitt, og ikke noe som nevneverdig mye opptar de jeg prater med. Håper jeg i hvert fall. 

Men det er så lett å tenke at det er noe i veien med dem som ikke gjør det samme som alle andre. Tenker jeg.

Selvsagt er det urettferdig av meg å tenke at andre tenker slik om meg. For jeg tenker jo ikke det om andre. Vanligvis er folk man møter hyggelige personer med gode intensjoner, selv om det er lett å glemme.

Hvis noen sier at de ikke studerer (eller har studert) hopper jeg ikke automatisk til konklusjonen at vedkommende er mindre begavet. Liksom, hallo. 

Men jeg VIL jo studere en eller annen gang. Det bare er dritskummelt og jeg er redd for å ikke klare det. Er lettere å bare la være, og heller tenke at man kunne klart det hvis man ville. 

En mager trøst som ikke lindrer over lengre tid, uheldigvis. 

P.S.: Jeg vet at jeg ikke er dum. Ikke sinnssykt dum, i hvert fall. (Håper jeg.)

Dager til katten kommer: 12 (!!!)

Én kommentar

Sara-Linn

03.10.2016 kl.17:34

du er ikke dum i det hele tatt! jeg kjenner til følelsen din, og sitter med samme selv. fint innlegg og liker bloggen din :)

Skriv en ny kommentar

Cecilie

25, Oslo

Profesjonell fangirl. Skriver om boyband og intervjuer folk som er mye kulere enn meg. Kontakt: cecilio.moberg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits