Den gangen vi puttet katten i mikrobølgeovnen


DET GLADE 90-TALL: MEG, MOFFEN, MOMMO OG ALEXANDER

God aften fra Arna! Jeg er hos min kusine. Vi har spist pizza. Jeg er mett. Jeg koser meg.

Igjen - dette kan nok høres ut som clickbait, men som forfatter av innlegget, og førstehåndserfarer av hendelsen, vil jeg påstå at du får valuta for klikket ditt.

Men ja, la oss starte.

På midten av 90-tallet var jeg en nysgjerrig og søkende sjel. Likte å klatre i trær, kverulere og krangle med min bror om hvem som hadde fått litt mer godteri enn den andre og hvor umåtelig urettferdig det var.

I samme tidsrom hadde mine besteforeldre en katt, som jeg mener var husholdningens pus nummer to i rekken. Den lille svarte og hvite krabaten het Svinhild, og var som katter flest.

Festlig fakta: Husholdningens første pus het Kjøttulf.

Min storebror Alexander (27) og jeg pleide ofte å være hos mommo og moffen (jeg kaller dem fortsatt det i en alder av 25) i helgene. Noe vi likte veldig godt, og for øvrig fortsatt setter pris på.

Vi var noen skikkelige bøllefrø og havnet ofte i slåsskamp med hverandre på stuegulvet. (Det skjer for så vidt med jevne mellomrom enda.)

Resten av dette eventyret er skriblet ned fritt fra hukommelsen:

Det var en hyggelig lørdagskveld i stuen, jeg var vel rundt fem år og brorsjan var seks. Vi hadde nok hatt et bedre måltid, da min mormor er magisk på kjøkkenet.

Klokken var sikkert litt sent på kveld, og min bror og moi funderte på hva vi nu skulle sette fingrene i. I gamledager sluttet Cartoon Network nemlig å sende tegneserier klokken 21. 

Av mangelen på noe bedre å gjøre gikk vi inn på kjøkkenet, og plasserte oss på gulvet foran mikroen (som også var plassert på gulvet).

Der satt vi, to vriompeiser med en tilsynelatende grusom agenda. Svinhild kom etterhvert labbende inn, og ville nok ha litt oppmerksomhet. 

Det var vel ca. rundt det tidspunktet at vi fikk en rasende festlig idé om å putte katten inn i, det som for oss var en boks, og se den snurre rundt. (Ikke at den skulle bli kokt. Tror ikke vi tenkte så langt.)

Svinhild protesterte ikke nevneverdig mye, og vi kunne gå i gang med planen vår. 

Vi åpnet døren, og la ikke merke til at den automatiske timeren var vridd slik at den kom til å starte så fort døren ble lukket igjen.

Katt ble dyttet inn, vi lo.

Plutselig ble alt helt svart..... strømmen gikk heldigvis. Det hører med historien at dette ikke var et rent lykketreff, sikringene pleide å gå hvis man brukte mikrobølgeovnen. Men likevel.

Da moms og mofs kom inn på kjøkkenet hørte de ikke annet enn ond barnelatter, som var veldig fornøyd med hva de hadde oppnådd. En katt inn i boksen. 

:) :) :) :) :)
 

Moralen er

1. fortell barna dine hva som faktisk skjer i en mikrobølgeovn
2. ikke ha mikrobølgeovn på gulvet
3. unødvendig å si, men alltid behandle kattepuser (og andre dyr) med respekt

Disclaimer: Jeg synes SELVSAGT ikke det er morsomt å tenke på hva som faktisk kunne ha skjedd. Herregud, jeg er så glad for at strømmen gikk. Det morsomme her er at barn er helt blåst. 

Det gikk forresten veldig bra med Svinhild, hun skjønte ikke stort stakkars. 

Dager til min pus kommer i hus: 7 (!!!!!!!!!!!!!!!)
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cecilie

25, Oslo

Profesjonell fangirl. Skriver om boyband og intervjuer folk som er mye kulere enn meg. Kontakt: cecilio.moberg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits