Den gangen jeg var verdens hviteste


JANS & MEG JULEN 2014

NEI DERE nå ble det plutselig en ganske alvorlig tone her. Det er jo ikke det som er meningen. Tror jeg.

Når jeg deler de tingene jeg gjør, så gjør jeg det ikke for å få SYMPATI eller at folk skal tenke at livet mitt er grusomt trist. For det er det ikke! På ingen måte. 

Det er mer det at jeg vil få frem at ting ikke alltid er dritbra, og det er realiteten for mange. Er egentlig litt merksnodig, for det er selvsagt ikke barebare å fortelle det jeg forteller, men jeg er så vant med det at det faller meg naturlig. Hvis det gir mening? Jeg lever jo livet mitt liksom, og dette er normalt for meg.

Har fått litt tilbakemeldinger fra fine mennesker som sier at jeg er modig og at det er bra at jeg er åpen. I depresjons- og angst-året 2016 blir folk fortsatt overrasket over at det finnes noen i deres umiddelbare nærhet med slike utfordringer. 

Sååå målet mitt er vel å kanskje fjerne litt av stigmaen rundt det hele, og at det skal bli mer OK å prate om det. Selv om det er skrevet tre millioner blogginnlegg og artikler om temaet de siste tolv månedene. 

Kjenner sjøl at jeg er ganske mett på alt som har med det å gjøre, men det kan jo tydeligvis ikke bli snakket nok om. 

Nei, jeg skal ikke skrive så sinnssykt mye mer om det. Kanskje litt innimellom. Her på ulmebloggen kan alt skje!!! 

UANSETT, for å lette litt på stemningen kan jeg dele en av de mange historiene fra min fryktelige fortid. Dette er for øvrig opprinnelsen til et uttrykk som blir brukt flittig av vennene mine. 

Here goes:

Jeg kaller denne for «Den gangen jeg var verdens hviteste»

Det var en gang i julen 2012. Janne og jeg dro til Bergen for å se A-Laget spille på Ole Bull Scene. 

Etter denne gledes opplevelse var det etterfest, som vi selvsagt måtte være med på. Selv om vi ikke kjente noen. Vi veide det opp med å drikke en hel del. Hvem trenger venner når man har sprit??? Hehe, am I right ladies.

Til min store fornøyelse traff jeg på en gammel venn, som er noen år eldre og veldig beskyttende, som tilfeldigvis kjenner en rapper fra vestkysten som jeg pleide å tørste litt på.

Med promille kommer selvtilliten, og jeg tok motet til meg for å sjekke muligheten for nach med min utkårede.

Sånn cirka slik endte det:

Han: «Cecilie, d e isje greie guttar dette her, de holder på med mye rart»

Meg: «Hallloooo, det går dritbra eg vil bare på nach med ******»

Han: «Hmmmmmmm»

Meg, som begynner å bli litt desp: «Komigjendåååå»

Han: «Jammen eg vil isje ha d på samvittigheten at du e der! Føler at eg har et ansvar sant»

Meg, som på ekte tror at dette beviser hvor tøff og kul jeg er: «Asså, eg kjøpar min egen dop»


.........

«EG KJØPAR MIN EGEN DOP»


JEG DØØØØøØØøøR

Fordi

1. Jeg tar ikke dop
2. Jeg vet ikke hvor man kjøper dop

Fikk ikke være med på nach.

:(


Ganger pus har bitt meg fordi jeg har vist for mye kjærlighet: 83 (minst)

3 kommentarer

Anne Lise

18.11.2016 kl.17:51

Hahahha eg lo høyt!! Du e go :D

MEN, eg e veldig glad du ikkje tar dop! <3

Cecilie

18.11.2016 kl.19:12

Anne Lise: Hahaha <3333 Jeg også!

Charlotte

18.11.2016 kl.21:40

Det er det jeg elsker med deg Cecilie, man vet aldri helt hva du kommer til å si <3 Jeg gleder meg til "Cecilie sjekker ut verden" kommer på TV3!

Skriv en ny kommentar

Cecilie

25, Oslo

Profesjonell fangirl. Skriver om boyband og intervjuer folk som er mye kulere enn meg. Kontakt: cecilio.moberg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits