Kunsten å unne andre suksess



Dette er litt vondt å innrømme, merker jeg. Fordi det ikke er noe som blir pratet så mye om, og som gjelder ganske mange. Tror jeg? Håper jeg i hvert fall. Eller jeg håper jo ikke det, menduskjønnerhvajegmener.


I og med at jeg har (la oss si) vaklet litt i livet, så føler jeg ikke at jeg på noe som helst vis har nådd mitt fulle potensiale. Da er det ekstra lett å bli misunnelig på andres lykke og suksess.


Jeg tar meg selv i det hele tiden, å kritisere andre for ting jeg gjerne skulle ha oppnådd selv. Noe som er helt bakvendt. Bare fordi noen andre gjør det jeg vil gjøre, så betyr ikke det at det ikke er rom for at jeg kan gjøre det samme. 


Men det spiller ingen rolle, for jeg (som så mange andre) sammenligner mitt verste med andres beste. Hele tiden.


Hvis noen har skrevet en god tekst som blir delt flittig, blir hyllet for en idé jeg også hadde en gang for en stund siden men aldri gjorde noe med, eller bare generelt gjør ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort... da kommer de automatiske, negative tankene.


Tenker sjeldent stygt om selve bragden som har blitt gjort, men jeg «minsker verdien» til mennesket som har gjort det. I form av tanker som «hun har mange skrivefeil, hun tar skikkelig kjipe bilder til insta, hun hadde aldri fått de tingene til hvis ikke hun kjente den eller den personen». 


Ingenting er liksom godt nok, selv om jeg (for alt i verden) skulle ønske at det var meg. 


Et slags konstant regnskap for å ha alt i balanse, slik at jeg føler at jeg stiller likt. At andre er like kjipe og dårlige.


Men nu er da verden enda slik, at noen er bedre og noen er dårlige. Som er helt greit! For herregud, vi kan ikke alle være dritflinke til alt. 

All den negativiteten spiser meg litt opp, og jeg føler at den beste måten å bli bedre er å dele det, snakke om det og anerkjenne at det er der. Det er bare den sinte lille tolvåringen inni meg som så gjerne skulle ønske at det var hun som Fikk Ting Til. 

Jeg skal ikke skylde på samfunnet, men jeg skylder likevel litt på samfunnet. Og litt på den måten kvinner alltid blir satt opp mot hverandre. Det er veldig sjeldent at jeg tenker slik om mennesker av det motsatte kjønn. Som, når jeg tenker på det, er helt sjukt spesielt. 

Moralen å ta med seg er at det er like mye plass til dine drømmer, som det er plass til dem som allerede har oppnådd sine drømmer. 

Skal bli flinkere til å blogge når jeg har noe mer festlig å dele, haha. Nå har det blitt litt mye Seriøse Greier her. Jeg har det veldig fint også altså! Faktisk bedre enn jeg har hatt det på lenge <3333

Tenkte jeg skulle blogge litt fra de forskjellige tingene jeg skal i sommer, kanskje jeg kommer inn i en slags god bloggrytme. Hadde vært koz.

Uker til første festival: 2!!!
Gram pasta konsumert for en halvtime siden: minst 500
Pakker med potetsalat i kjøleskapet: 3

Én kommentar

stavangerinmyheart

02.06.2017 kl.19:27

Så flott og tøft innlegg. Tror mange har det slik, jeg og:))

Skriv en ny kommentar

Cecilie

25, Oslo

Profesjonell fangirl. Skriver om boyband og intervjuer folk som er mye kulere enn meg. Kontakt: cecilio.moberg@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits